Svartkurle

Svartkurle. Gymnadenia nigra (L.) Rechenbach. Nigra = svart.
Synonymer: Nigritella nigra (L.) Rechenbach.

I Pierre Delforges “Orchids of Europe, North Africa and the Middle East” (2006) er vår svartkurle ført i slekten Gymnadenia. I Sverige finnes også svartkurle samt brudkulla (Gymnadenia runei) som er endemisk
  for Sverige. Både brudkulla og svartkurle er i Sverige ført fra slekta Nigritella over til brudesporeslekten Gymnadenia og nå er også vår egen svartkurle overført til brudesporeslekten
Svartkurle - Gymnadenia nigra - Norske Orkideer

Svartkurle i habitat

Svartkurle - Gymnadenia nigra

Nærbilde av blomst

 

Svartkurle

I Norge finnes den noen få steder hovedsakelig i høyereliggende seterområder nord på Østlandet og i Sør-Trøndelag. Det finnes også en isolert forekomst i Nordreisa i Troms. Den har gått sterkt tilbake som en følge av det moderne jordbruket der slåttmark på gamlemåten på setervoller og i utmark er noe som hører fortiden til. Planten er fredet som art og i dag er også områder med planter fredet. Den blir tatt vare på gjennom å pleie gamle slåttenger for å hindre gjengroing.

Sørlendet naturreservat ved Røros og områdene rundt er et av de viktigste leveområdene i hele utbredelsesområdet. Ved Storinnsjøen i Kvikne i Tynset kommune finnes en annen stor populasjon som i 2007 hadde 705 blomstrende planter.

Planten blir opp til 25 cm høy, har smale blader som kler stengelen og ender i et tettsittende rødsvart blomsterhode. Blomstene har vaniljelignende lukt, og lokalt har den også blitt kalt sjokoladeblomst. I sterkt solskinn ser blomsten ut til å være mer rød enn svart. Den ligner ikke på noen annen norsk orkidé og slektskapet med brudespore kan syns fjernt for en amatørbotaniker, men begge har felles trekk i leppens posisjon. En handlingsplan for bevaring er utareidet av DN.

Fredet etter naturmangfoldloven og vurdert som sterkt truet på Norsk rødliste.

Miljødirektoratet