Grønnkurle

Grønnkurle. Coeloglossum Hartman 1820. Coeloglossum av gresk koilos = innhul og glossum = tunge.

Slekten Grønnkurle

Kun én art som finnes i Nord-Europa, over store deler av Mellom-Europa og ned til de nordre deler av middelhavsområdet. Den finnes også under forskjellige lokale navn i ikke-tropisk Asia (Russland, Japan, Kina, Himalaya), mye av Canada og deler av USA som Alaska, Northeast, the Appalachians, Great Lakes Region, Northern Great Plains, og Rocky Mountains. Norske grønnkurler er delt inn i to underarter.

 

Grønnkurle som nå skal hete bakkegrønnkurle 😕 på tross av at grønnkurle er et etablert navn. Den andre underarten som tidligere ikke har hatt et norsk navn har fått navn islandsgrønnkurle 🙂 

Grønnkurle - Coeloglossum viride - Norske Orkideer

Fjellform av grønn-(bakke)grønnkurle

Grønnkurle – bakkegrønnkurle

Coeloglossum viride ssp. viride Viride = grønn.
Bakkegrønnkurle er vanligst i fjellet og er funnet opp til 1 740 moh. i Jotunheimen. Den finnes også i lavlandet, mens den mangler på Sørlandskysten. Bakkegrønnkurle er ikke lett å få øye på. Bakkegrønnkurle har gulgrønne blomster med en leppe som ligner fjellkurlens leppe, men bakkegrønnkurlens leppe er lang, nedbøyd og trefliket med lange ytterfliker og kort midtflik. Langs leppen føres det to opphøyde lister som innerst danner en kort spore som inneholder rikelig med nektar.

Slekten Grønnkurle står meget nær marihandslekten, og bakkegrønnkurle danner hybrider med flekk-, skog- og lappmarihand. Men grønnkurleslekten har noen morfologiske trekk forskjellige fra marihandslekten som gjør at den i Norge likevel blir regnet som en egen slekt. Bakkegrønnkurle i lavlandet blir nokså storvokst, opp til 30 cm høye med bare to til tre karakteristiske bulkete blader, spinkle og med glisne og vanligvis fåblomstrete aks. Fjellplantene av grønnkurle er oftest småvokste med to til tre utoverbøyde blader med korte glisne aks og pleier å være 10-15 cm høye. Blomstens overside er i fjellet ikke sjelden glinsende rødbrun. Bakkegrønnkurle vokser i fuktig skog, grassbakker og langs bekker mest på basisk grunn og er en av våre vanligste orkideer ved siden av flekkmarihand. I lavereliggende områder med mange andre grønne vekster kan det være vanskelig å få øye på bakkegrønnkurle .

Islandsgrønkurle - Coeloglossum viride ssp islandicum - Norske Orkideer

Islandsgrønkurle på Jæren

Islandsgrønnkurle

Coeloglossum viride ssp. islandicum (Lindl.) Selander.
I sanddynene på Jæren finnes underarten islandsgrønnkurle isolert fra de andre bakkegrønnkurlene i Norge. I motsetning til bakkegrønnkurlas noe fuktige voksesteder så finnes islandsgrønnkurles voksesteder på grasbevokste sanddyner.

Islandsgrønnkurle kan nesten forveksles med ei marihand med sine flere, store, breie og sterkt utoverbøyde blader og med mange tettsittende blomster på akset. Man tror at frø fra islandsgrønnkurle som finnes på Island og De britiske øyer kan ha blåst over til Jæren. Islandsgrønnkurle er vernet da den finnes i naturreservater.

Planten står på Norsk rødliste som kritisk truet.
Wikipedia

 

 

Klikk bilder:

Islandsgrønnkurle - Coeloglossum viride ssp islandicum

Islandsgrønkurle nærbilde

Grønnkurle - Coeloglossum viride

Grønkurle blomst