Hvitkurle

Slekten Hvitkurle. Pseudorchis.  Pseudorchis = uekte Orchis.

Hvitkurleslekten er omdiskutert og har også blitt satt i brudesporeslekten
(Gymnadenia). Vi har to arter i slekten som er hvitkurle og fjellhvitkurle.

Hvitkurle - Pseudorchis albida - Norske Orkideer

Hvitkurle – Pseudorchis albida

Hvitkurle

Pseudorchis albida (L.) Á & D. Löve. Albida = hvitlig.
Hvitkurle er eurasiatisk og er utbredt sørover til Pyreneene og videre øst til Kamchatka. I Norge finnes den spredt og sjeldent nordover fra dalførene nord på Østlandet og videre nord helt til Troms, men den finnes ikke i Finnmark. Vi finner den også fra Telemark og videre vestover rundt kysten, og opp til 1 220 moh. i Ulvik i Hardanger. Den har hatt sterkt tilbakegang i lavlandet sørpå da den liker seg best på kalkrik grunn på slåtttenger, beitemark eller i en åpen urterik skog. I et moderne jordbruk passer den ikke inn og er i sterk tilbakegang.
 Planten kan være vanskelig å få øye på da den ofte vokser i gras og blomsterfargen er ikke helt hvit, men hvitlig som artsepitetet albida tilsier. Planten kan bli 30 cm høy, og ha opp til sju blader som står oppover på stengelen. Akset med tallrike tettsittende blomster smalner mot toppen. Blomstene har svak duft.

Blomstens leppe har en midtflik som er lengre enn sideflikene og sporen er tjukkest mot spissen. Blomstens midtflik er det som lettest skiller den fra fjellhvitkurle.

Pseudorchis albida - Norske Orkideer

Leppens midtflik er lengre enn sideflikene

Planten er vurdert som sårbar på Norsk rødliste.

Artsdatabanken