Knerot

Knerot slekten. Goodyera. R. Brown 1813. Goodyera = engelsk botaniker på 15-hundretallet.
Slekten Knerot har to arter i Europa hvorav Goodyera macrophylla er endemisk for Madeira og knerot, Goodyera repens, er sirkumpolar i tempererte og nordlige områder.

 

Knerot - Goodyera repens

Knerot – Goodyera repens

Knerot

Goodyera repens (L.) R. Br. Repens = krypende.
Knerot har sine nærmeste slektninger i tropiske strøk og står ikke nært de andre norske orkideene. Den finnes over hele landet, men er mest vanlig i Nord-Norge. På Vestlandet er arten nesten helt fraværende. Den kan finnes i bjørkeskog, men trivs best på moserik bakke i gran- og furuskog på kalkholdig grunn og er regnet som en indikatorplante for urørt og urskogpreget skog.
Knerot har et tett samliv med sine soppartnere og er ikke selvforsørget i næringsopptaket selv om planten har grønne blader. Den har et system av krypende rotstokker og har fått sitt navn fordi stengelen bøyer seg nesten 90 grader ved basis. Bladene som er fra 1-5 sitter i en rosett nær bakken og bladene har bladstilk noe som er sjelden hos andre orkideer. Bladene har også et tydelig nett av nerver.
Knerot blir opp til 30 cm høy. De hårete blomstene som er små og opp til 30 er grønnhvite, har en søt lukt og sitter vridd på en liten stilk.

Knerot - Goodyera repens

Nærbilde av blomster

Blomstens leppe er kortere enn de andre blomsterdekkbladene. Knerot kan ha opp til 30 blomster og den kan unnlate å vise seg over bakken i flere år for så en sommer vokse opp av bakken for å blomstre. Den opptrer sjelden i stort antall, oftest bare noen få planter som kan være vanskelig å få øye på.

Artsdatabanken