Korallrot

Korallrot slekten. Corallorhiza Ruppius ex Gagnebin. 1755. Corallorhiza= korallrot.
Korallrotslekten er lite undersøkt, men man regner med at den har omtrent 10 arter hvorav en art finnes i Europa. Samme art finnes også i det nordlige Asia og i Nord-Amerika. Korallrot finnes foruten i Norge, Sverige og Finland også nedover til Sør- og Mellom-Europas fjellområder der den kan vokse høyt til fjells. Den er sjelden i Danmark.

Korallrot - Corallorhiza trifida

Korallrot – Corallorhiza trifida

Korallrot

Korallrotens blomster

Korallrot – Corallorhiza trifida

Corallorhiza trifida Châtel. Trifida = tredelt.
I Norge finnes korallrot i hele landet fortrinnsvis i skogområder på noe skyggefulle og fuktige områder, men den kan også forekomme over tregrensen. Den er ikke lett å oppdage da den står i dårlig kontrast til alt annet grønt som omgir den, og den blir vanligvis forbigått. Den er ikke regnet for å være kalkkrevende, men forekommer hyppigere på kalkgrunn.

Under jorda til korallrot finner vi klubbeformete, forgreinete røtter som danner et koralliknende system. Røttene er helt omgitt og delvis gjennomboret av sopphyfer. Den setter ofte flere blomsterstengler samtidig fra samme rhizom. Den har sannsynligvis som nærmeste slektninger knott- og myggblomst og er også nær beslektet med tvebladene. Planten mangler klorofyll (bladgrønt) og er dermed ikke selvforsørget i næringsopptaket. Den har i stedet satset på utvidet samliv med mykorrhizasopper og lever av å dra all sin næring ut av disse. Sammen med de andre to norske orkideene uten klorofyll, huldreblomst og fuglereir, er planten helt avhengig av symbiosen med sopp, ikke bare under frøspiringen, men gjennom hele livsløpet.

Korallrotens blader er helt tilbakedannete og består kun av bleike bladslirer. Stengelen er gul eller gulbrun og blir omtrent 20 cm høy. I toppen bærer den noen få hvitgule eller grønngule blomster med hvit rødprikket leppe. Den er meget tidligblomstrende og blomstrer allerede i mai i lavereliggende områder sør i landet. I høyereliggende områder og lengre mot nord vil den ikke blomstre før i juli. De elegante pollineringsmekanismene hos orkideene er degenerert hos korallrot, og vi antar at den er selvpollinerende. Blomstene utvikler hengende bananformete frukter som sprekker opp i øvre del sannsynligvis for å unngå at frøene skal spre seg for lett. Neste vår kan man lett å få øye på fjorårets blomsterstand med sine nedoverhengende frøkapsler, og planten virker kraftig til å være en så pass sped orkidé.