Marihand

Marihand – Generelt om artene i slekten 

Marihand. Dactylorhiza Neck. ex Nevski 1937. Dactylorhiza av gresk dactylos = finger og rhiza = rot.
De fleste av artene i slekten Marihand ble opprinnelig satt i slekten Orchis. Men slekten Dactylorhiza skiller seg klart fra slekten Orchis om man studerer rotknollene. Rotknollene til Dactylorhiza er handflikete mens slekten Orchis har runde rotknoller. Marihandslekten har en eurasiatisk utbredelse fra Island og Madeira i vest, Nord-Afrika og Himalaya i sør, til lengst nord i Skandinavia, og til øst i Sibir der slekten akkurat når fram til Alaska med flekkmarihand! I Europa og i Nord-Afrika regner vi omtrent 60 arter Marihand.

Artene har en tynn stengel med lansettlignende til eggrunde blader som kan være fra lyse til mørkt grønne, og noen arter har mørke lilla flekker på bladenes overside og/eller underside. Blomsterstanden er som regel synlig og fri før stengelen strekker seg, og blomstene sitter i tette til glisne aks på stengelens topp. Blomstene er svært fargerike, og vanligvis fra mørkt lilla over i det karminrøde og til lysrosa. Noen arter og varieteter er gule eller helt hvite.

Blomstene til plantene i artene av marihandslekten har ikke nektar, men har et flott utseende og gir inntrykk av å ha nektar. Det er små fluer, humler, bier og biller som pollinerer marihandblomstene, og disse vet nok ikke alltid forskjell på plantene når flere arter blomstrer samtidig innenfor samme område.  

  

 

 
Når insektet frakter et pollinium fra en plante Marihand til en annen, kan det skje at insektet ikke går til samme art og da kan vi få en hybrid. Hybrider mellom artene i marihandslekta er ikke uvanlige. En hybrid er i regel steril, men er fertil mot foreldreartene. Slikt kan gi planter egnet til full forvirring og kan være et problem når du botaniserer i felt, noe jeg som hobbybotaniker har fått erfare utallige ganger.

Systematikken innafor slekten Dactylorhiza er særs innfløkt med den raske evolusjonen som foregår. En svensk professor uttrykte det en gang slik: “Hur ska jag kunna bestämma dessa när de inte har bestämt sig själva ännu“. Ofte har nye arter blitt beskrevet på for dårlig underlag, noe som igjen har gitt problemer med avgrensingen av artene som blir tolket forskjellig. I tillegg kan noen arte Marihand vise store forskjeller fra lokalitet til lokalitet i bladform, bladflekking, blomsterform og blomstermønster, og ingen er tjent med at hvert andre nes eller myr har sin egen underart.

Det er altså lett å bli forvirret for en amatørbotaniker over artene i marihandslekten og også ved å bruke utenlandske oppslagsverk. Dette fordi oppslagsverk kan avspeile botanikernes uenigheter, og slike problemer får bli botanikernes problemer.

Marihand - stormarihand -

Stormarihand – Dactylorhiza praetermissa i Nederland. Foto: © Karel Kreutz.

Man har lenge antatt at flere arter Marihand har sitt utspring i hybrider, og nyere forskning spesielt i Sverige, Danmark og England har bekreftet dette. Disse artene kaller vi hybridarter, der den ene forelderen enten er flekkmarihand eller skogmarihand, og den andre forelderen er engmarihand. For å finne ut av dette har vitenskapen benyttet seg av moderne teknikker.

I DNA hos kloroplastene, som er de såkalte organellene(små organ) i cellene der fotosyntesen skjer, kan man finne igjen frøforeldrenes DNA og se hvilke arter som planten har opphavet fra. Skogmarihand og engmarihand er diploider med kromosomtall 2n = 40. Flekkmarihand er en såkalt autotetraploid med kromosomtall 2n = 80. Vitenskapen har vist at flekkmarihand har oppstått fra skogmarihand eventuelt fra engmarihand. Hybridartene blir kalt allotetraploider, og samtlige har kromosomtall 2n = 80. Dette har startet ved at hybrider har oppstått mellom to arter, og gjennom utviklingens gang har hybridene hatt en tilbakekryssing mot den ene av foreldreartene, og en kromosomfordobling har funnet sted.

Samme hybridart kan oppstå kontinuerlig over tid og på ulike steder. Da foreldreartene er spredt over store områder og kjent for å variere i utseende, vil også hybridartene kunne variere i utseende. De siste ordene er nok ikke sagt når det gjelder systematikken innen slekten Marihand, og botanikerne diskuterer hvordan allotetraploider skal navnes. Et forslag er at man skal bruke Dactylorhiza majalis som samlingsnavn da dette har en viss tradisjon i denne sammenheng.

Jeg holder meg til Artsdatabankens navneliste. I tillegg har jeg også tatt med Dactylorhiza incarnata var. lobelii som er omtalt i Lids Norsk flora. Liksom stormarihand som også er omtalt i Lids Norsk flora, men som ikke står på Artsdatabankens navneliste da den nok ikke forekommer i Norge.

Marihandslekten på Wikipedia