Smalmarihand

Smalmarihand. Dactylorhiza sphagnicola (Höppner) Aver. 
Sphagnicola = av Sphagnum; torvmose. Incolens = bebo.
Synonym: Dactylorhiza traunsteineri.

Dactylorhiza sphagnicola - smalmarihand - Norske Orkideer

Smalmarihand på mager myr

Smalmarihand

Smalmarihand er utenfor Norden kjent det nordlige Russland, deler av Tyskland, Alpene, Be-Ne-Lux-landene og deler av de britiske øyer. I Skandinavia finnes smalmarihand i Sverige, Finland og Norge. I Norge finner vi den fra Vest-Agder til Østfold og videre nordover til Bodø i Nordland. Kromosomtall 2n = 80.

Dette er en meget variabel plante med utallige variasjoner over hele utbredelsesområdet og selv fagfolk har problem med å bestemme underarter og overgangsformer. Man tror at smalmarihand har blitt til gjennom hybrider av grasmarihand × skogmarihand. Den typiske norske utgaven av arten er en spinkel orkidé som er 20-40 cm høy og har 2-4 uflekkete blader på stengelen. Bladene er smale og det nederste bladet er breiest mot midten. Aksene har grønne eller noe brunlige støtteblad. Blomstene har purpurrød farge og har færre blomster som sitter mer glissent enn hos grasmarihand. Leppen er 7-9 mm lang, trelappet med midtlappen noe lenger enn sidelappene som er noe nedbøyd. Tegningene er ikke sammenhengende midt på leppa.

Denne orkideen finnes først og fremst på rikmyr, men kan også finnes på noe mer fattige myrer med torvmoser. En må være øvet for å skille mellom denne og grasmarihand, og den blir nok ofte tatt for å være grasmarihand. Arten blomstrer i juni. Selv har jeg oppsøkt flere myrer i Oslo, Akershus og Buskerud med forekomster av denne arten. Den ene myra som ikke er ei rikmyr er kjent for sine store og opp mot 50 cm høye eksemplarer. En annen og rikere myr ligger noen få hundre meter bortenfor og der har den typiske lokale forekomsten av arten en høyde på bare omtrent 20 cm.

Arten er vurdert som sårbar på Norsk rødliste.
Wikipedia

Klikk bildet:

Dactylorhiza sphagnicola - Norske Orkideer

Blomsterstand smalmarihand