Breiflangre

Jærflangre, breiflangre. Epipactis helleborine (L.) Crantz Helleborine; heleboros,
plantenavn hos Hippokrates år 300 f. Kr. Ukjent betydning.

Breiflangrene er et vanskelig kompleks som er inndelt i mange under-
arter og varieteter. I Norge har vi to underarter av breiflangre som er
skogbreiflangre og jærflangre.

Skogbreiflangre - epipactis helleborine

Skogbreiflangre – Epipactis helleborine

Jærflangre Epipactis helleborine neerlandica

Jærflangre epipactis helleborine neerlandica

Jærflangre Epipactis helleborine neerlandica

Jærflangre epipactis helleborine neerlandica

Breiflangre – skogbreiflangre

Epipactis helleborine ssp. helleborine
Skogbreiflangre finnes spredt i innlandet i Sørøst-Norge nordover til Storelvdal i Hedmark og vestover til Aust Agder. Videre spredt lang kysten hele veien vestover gjennom Rogaland og nordover helt til Tromsøområdet. Skogbreiflangre vokser skyggefullt i skog på tørr kalkgrunn og kan bli mer enn 80 cm høy. Selv har jeg funnet et eksemplar i Bærum som var 1,2 meter høyt og det var før blomsterstanden var fullt utviklet. Bladene til skogbreiflangre er breie, eggformete og blanke på undersiden. Skogbreiflangre utvikler lite pigment i blomsten og ellers. Blomsterfargen varierer fra grønn til grønnbrun. Skogbreiflangre kan vokse meget skyggefullt i gammel skog. Står den i halvskygge som gir mer lys blir blomsterfargen noe mer rødlig.

Skogbreiflangre - epipactis helleborine

Skogbreiflangre – epipactis helleborine

Skogbreiflangre - epipactis helleborine

Skogbreiflangre – epipactis helleborine

 Jærflangre

Epipactis helleborine ssp. neerlandica (Verm.) Butt ler. Neerlandica = fra Nederland.
På Jæren finnes jærflangre som er en annen underart av breiflangre. I boka ”Orchids of Europe, North Africa and the Middle East (2006)” av Pierre Delforge er planten skilt ut som en egen art. Planten er listet i Artsdatabankens navneliste som en underart jærflangre, men er ikke omtalt i Lids Norsk flora. Enkelte norske botanikere som kjente til denne flangren kalte den for jærflangre, og jærflangre er nå plantens offisielle norske navn. Den finnes foruten i Danmark, Nederland, Tyskland og Wales også i Normandie, og man tror frø har blåst over havet til Jæren der den har etablert seg og kan finnes lokalt i ganske stort antall. Denne flangren har i sitt habitat helt annerledes forhold enn det du finner i skogbreiflangrens habitat da denvokser i full sol i sanddynene på Jæren.

Jærflangre kan nok bli høyere enn 50 cm under gunstige vekstforhold på gode somrer. Bladene sitter spredt oppover og er noe omsluttet stilken. Blomstene skiller seg også fra breiflangre da de er noe mindre og ikke så fargerike. Plantene blomstrer seint på sommeren i juli/august. Truslene mot den er at sanddynene på Jæren kan bli omformet til jordbruksområder, bygges ned eller at sanddynene kan bli fjernet og brukt til sand for diverse formål. Den er vernet ved at den finnes i flere naturreservat på Jæren og vurdert som sterkt truet på Norsk rødliste.

Epipactis helleborine neerlandica

Jærflangre i habitat