Nattfiol

Slekten Nattfiol. Platanthera L.C.M. Richard 1817. Platanthera = fra gresk platys; brei, anthera = pollenknapp.

Nattfiolslekten står nær brudesporeslekten (Gymnadenia), og nattfiolslekten har 80 arter hvorav omtrent åtte arter finnes i Europa inkludert Nord-Afrika. Knollene er avlange og todelte. Blomstens spore er lange og fylt med nektar. Navnet er meget beskrivende for den gode blomsterduften er kun merkbar om natten. Duften er ganske lik brudespore som dufter hele døgnet, og det er nok
styrken på duften som har gitt navnet mer enn at duften ligner fiol noe den ikke gjør. Nattfiolene er ikke regnet som å være kalkkrevende planter da de ofte kan finnes på sur jord. De kan finnes på lysåpne plasser i skog, på enger, beitemark og hei.   
På de neste sidene beskrives tre nattfioler i Norge som er skognattfiol, heinattfiol og grov nattfiol.

 

Nattfiol (Platanthera bifolia)

Platanthera bifolia (L.) Rich. Bifolia = med to blader.

Nattfiol (Platanthera bifolia) finnes i de tempererte områdene i det meste av Europa bortsett fra i de sørligste landene. Arten finnes nord til Finnmark og helt øst til det sentrale Sibir. Med et så stort utbredelsesområde er plantene variable, og det finnes flere underarter. I Norge finner vi den spredt i hele landet nord til Lebesby i Finnmark.

Linné skriver om den i sin urtebok fra 1725 at fordi blomstene dufter om natten mente han at det er for at den vil fortelle oss om hva som skal skje nattetider, og at dens knoller er et utmerket afrodisika for eldre menn. Nattfiol kan bli opp til 50 cm høy, og har to omtrent like store blader. I nord kan den ofte ha bare et blad. Nattfiol har opptil 30 blomster som er store og hvite med en spore opp til 3 cm lang, tynn og javntjukk. Polliniene som er godt synlige, er parallelle og samlet. Nattfiolene ssp. bifolia blomstrer omtrent samtidig med grov nattfiol. Sannsynligvis blir alle pollinert av nattsvermere (Sphingidae, Noctidae og Geometridae). Pollineringsmekanismene til nattfiol har forskjellige barrierer som må overvinnes for at pollinering skal lykkes. Her har altså samevolusjonen gått forskjellige veier slik at formeringsarenaene (rostrum) er forskjellige fra grov nattfiol og tilpasset hver sine insekter. 

På denne måten blir krysspollinering mellom grov nattfiol og nattfiol motvirket. Skulle en hybrid oppstå er dens duft ikke attraktiv for insektene, og pollinering av hybrider skjer derfor sjelden. Hybrider er i regelen sterile, men fertile mot foreldreartene og vi sier derfor at hybridene er interfertile. Man regner med at hvis hybriden blir pollinert av en av artene vil dens avkom bli absorbert og lik en av artene.

I Danmark ble dansken S. Th. Dreyer allerede i 1842 klar over at det måtte være to forskjellige typer av ssp, bifolia, men dette fikk ikke innpass blant de danske botanikerne og ble sist omtalt i en dansk flora i 1886. Ved nærmere studier i 1970-årene kom oppdagelsen til S. Th. Dreyer i 1842 fram i lyset igjen og ssp. bifolia er nå delt opp i to underarter som er heinattfiol (Platanthera bifolia ssp. bifolia) og skognattfiol (Platanthera bifolia ssp. latiflora) og de kan være vanskelige å skille fra hverandre.

Wikipedia

Nattfiol - Platanthera - Norske Orkideer

Stadt har mange orkideer