Skogfrue

Cephalanthéra L.C.M. Richard 1817. Cephalanthéra av gresk kefale = hode Anthera = pollenknapp.
I skogfrueslekten finnes minst 15 arter, og skogfrueslekten står nær flangreslekten (Epipactis). Skogfrueslekten er eurasiatisk, og åtte arter finnes i Europa. I Norge finnes artene hvit skogfrue og rød skogfrue.

Rød skogfrue – hvit skogfrue

Begge plantene er meget staselige og vakre. Rød skogfrue er som huldra meget vanskelig å treffe på og omtrent like sjelden. Hvit skogfrue er også sjelden, men er vanligere enn rød skogfrue og har i Norge et større utbredelses-område. Hos skogfruenes blomster brukes alle tre fruktbladene til å danne arret. Det er ikke noe ledig  organ til å danne skiven som de mangler. Da artene også i stedet for under-

     

jordiske knoller har forlenget og korte krypende jordstengler(rhizomer), er skogfrueslekten regnet å tilhøre den mer primitive del av orkidéfamilien. Fra jordstenglene vokser de nye høyreiste skuddene om våren opp til omtrent 50 cm høyde med 2 cm breie og 10 cm lange blader. Blomstene til skogfruene er uten nektar, og blomstene er visuelle trekkplastre for pollinatorer som i hovedsak er bier. Polliniet blir festet til biens brodd, og arret er plassert slik at når bien besøker neste blomst blir polliniet avsatt på arret. Pollineringsmekanismen til skogfruene er regnet som primitiv, og plantene setter få frøkapsler. At artene har dårlig frøproduksjon, må være en viktig årsak til at de er sjeldne i vår natur. Skogfruene formerer seg også vegetativt ved nye sideskudd på jordstengelen.

Norske orkideer - Rød skogfrue - Cephalanthera rubra

Rød skogfrue – Cephalanthera rubra

Norske orkideer - Rød skogfrue habitat

Rød skogfrue habitat

Rød skogfrue

Cephalanthéra rubra (L.) Rich. Rubra = rød.
Rød skogfrue har et svært stort utbredelsesområde da den finnes over det meste av Europa, Lilleasia, Kaukasus, Iran, Turkmenistan og i Marokko. I Norge forekommer den i et svært begrenset område av det sørlige Østlandet hovedsakelig på baserik grunn i kalkfuruskog og helst i bratte, tørre, sørvendte og varme skråninger fra Ringerike sørover til Drangedal i Telemark og i Kragerøtraktene. En nyere forekomst (1997) er også funnet i Østfold på noe surere skogbunn. Rød skogfrue setter sjelden frøkapsler, men den har god vegetativ spredningsevne så samme individ kan få flere skudd. DN forteller i 2006 at den er totalt kjent fra 41 forekomster i Norge. 20 av alle kjente forekomster er sannsynligvis individfattige med 1-3 individer.

Rød skogfrue blir opp til 60 cm høy og har vanligvis fra 3 til 11 blomster. Blomstringstiden inntreffer samtidig med blomstringstiden til fagerklokke mot slutten av juni. Blomstene har ingen nektar å tilby de insektene som besøker den, og den blir pollinert av bier og humler. Den dufter som fagerklokke, og insektene blir lurt til å besøke planten for å lete etter nektar, og pollinering kan skje.

Rød skogfrue er en primadonna blant våre orkideer, og tåler å bli sammen-lignet med de tropiske orkideene. Den er relativt konkurranse- svak og er en halvskyggeplante. Den regnes for å tåle noe forstyrrelse på voksestedet. Jeg har oppsøkt en forekomst i Buskerud flere ganger siden 1995. Ved mitt første besøk hadde forekomsten 12 fertile planter og noe mindre antall sterile skudd. Året etter var det også mange fertile planter, og i tillegg fant jeg ytterligere to forekomster med fertile skudd omtrent 50 meter lavere i terrenget i denne bratte lia. Disse to Rød skogfrue med 11 blomster. sistnevnte forekomstene har jeg aldri seinere funnet igjen. Jeg har også opplevd på nøyaktig samme sted der jeg tidligere hadde funnet 12 fertile planter å finne kun en liten fertil plante med bare tre blomster. I 2005 hadde samme forekomst tre fertile skudd pluss noen få sterile skudd. I 2006 var det fem fertile skudd og ingen sterile skudd. Rød skogfrue er også kjent for å kunne leve uten overjordiske skudd i lang tid og først blomstre igjen når forholdene har bedret seg. Muligens er den også svært avhengig av årsklimaet.

DN har laget en handlingsplan for rød skogfrue. Den har som mål å sikre de gjenværende forekomstene av rød skogfrue i Norge. Det er plukking fra turgåere og utbygging av dens leveområder som er regnet som plantenes største trusler. Åtte naturreservater har kjente forekomster av rød skogfrue, og i tillegg er et område med arten foreslått vernet.

Rød skogfrue er fredet etter naturmangfoldloven og står som kritisk truet på Norsk rødliste 2015.

Les mer her

Rød skogfrue blir pollinert av Miarus campanulae (en liten snutebille. Campanula er slektsnavn for blåklokke)